Ferdigheter og arbeidsmåter

Men rim og regler fra leseboka, barnesanger og eventyr vil også være vel egnet til framføring.

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

Ellers vil det gi god språklig trening å omforme fortellestoffet til replikker.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det kan lett fore til at elevene vil etterligne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …

dramatisering eller under den videre bearbeidelse av det.

dramatisere et stoff osv.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De som leser noe annet og mer enn klassen for ovrig, kan holde foredrag i klassen, dramatisere et stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse ned det 0.1.

Improvisasjoner og dramatisering.

I enkel dramatisk form kan klassen som helhet gjengi kjent innhold fra fortellinger og fra bøker.

Elevene kan lage utkast til radio- og fjernsynsprogram for klassen og framføre enkle dramatiseringer etter leseboka.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

En del stoff vil være særlig egnet til aktivisering i grupper ved enkel dramatisering.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

De må få anledning til den utfoldelse som ligger i dramatisering.

Replikkforming.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

… hover, bor de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med. ulike mc. ter: redegjørelser i arbeidsboker , gjennom grafiske framstillinger og illustrasjoner av ulike slag, foredrag og dramatisering, diskusjon og samtale bor være en arbeidsform i samfunnsfag …

NORSK. › LÆREMIDLER.

I]n må ha et variert utvalg av skjonn- litteratur, lyrikk og sakprosa.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

Ved valg av lesestoff bør en ta hensyn til elevenes interesser.

På ungdomstrinnet må det bli meget stor forskjell mellom elevene i en vanlig klasse både med hensyn til omfanget og arten av det litteraturutvalg de

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

At det differensieres sterkt ved utvalget ev litteratur kan f'or ovrig komne hele klessen til gode.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

… morsmål bare i norsktimene. De bruker det i elle fag, og mulighetene for læring på dette feltet er derfor også til stede i andre timer enn de rene norsktimene. En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det gjelder skildringer

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Er det en trygg 'atmosfære i klassen, kan positivt formulert ■ og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjore det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen.

I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende.

Skal den kunne være det, må den skje ut fra individuelle forutsetninger.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Diktat for diagnostisering av skrivestandpunkt beholder læreren som grunnlag for individuelle ovinger.

Lesebøkene bør gi plass for ungdommens egne problemer, og ellers inneholde stoff av samme art som på det foregående trinn.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

170 Den spontane opplevelsen må være hovedmålet, men en videre utdypelse av stoffet kan være med å bygge opp medmenneskelig forståelse og hjelpe elevene til å lære seg selv å kjenne.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Elevene skal lære mennesker å kjenne som har andre skikker enn oss, aom har annen samfunnsoppfatning og ser annerledes på religionen enn det som er vanlig her i landet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Under en rekke emner vil det være naturlig å ta sitt utgangspunkt i ungdomsproblemer eller saker som engasjerer elevene på disse klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Alternativ A. Kontakt op> "nåvirknin . Kontakt mellom enkeltmennesker, mellom grupper, mellom samfunnet og enkeltmennesket. Vår tilknytning til forskjellige grupper (familie, kamerater, foreninger, nasjon, rase m.v.) Forholdet lærer-elev. Fra bern til voksen. Hvilke, krev stiller ungdommen til samfunnet. hvilke krav stiller samfunnet til ungdommen? vål og midler i oppdragelsen, forholdet mellom generasjonene. Hva kreves av den som skal være med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

297 Ung I dag. Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Bak alt det som er annerledes, både i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå et det skjuler seg mennesker som er utrustet på samme måte som dem selv.

men elevene må også få anledning til fri lesing uten å stå til regnskap for hva som er tilegnet.

Selvstendig lesning eller frilesning må også være med i leseprogrammet.

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Undervisningen konsentreres on in.il joer son belyser livet i ulike deler ev v: rt eget lend og i den "vrige verden i vare deger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

l..'en en bor serge for at elevene hvert ar får et utsyn til deler av verden son. ligger utenfor deres eget land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Tk disse klassetrinnene kan en også ta opp enkelte emner som belyses son tverrsnitt der en trekker inn stoff fra ulike deler av verden.

Det globale perspektiv bør hele tiden være med og danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Hvert år bør derfor læreren starte undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

emner som tar for seg et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenligne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Siktepunktet, med historieundervisningen er osså å hjelpe elevene til å se stoffet i et globalt perspektiv.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Selv om vi legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utviklingen innen vår kulturkrets, må ikke elevene sitte igjen med det inntrykk at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i endre deler av verden hcsrer med, selv 6m dette ikke her hett noen umiddelbar innvirkning på utviklingen i vårt eget lend.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det ville være gslt om andre verdensdeler bare skulle komme inn i bildet når de ble liggende i europeernes innteressesfææe.