Ferdigheter og arbeidsmåter

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historisk stoff fra endre verdensdeler må i det hele tatt ikke betraktes utelukkende fra europeisk synsvinkel.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite "menns historie.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Orienteringen om kulturer som har sitt utspring i andre verdensdeler, og om den historiske utvikling innen et bestemt område, bsr ha som siktemål å gi elevene stSrre forståelse for dagens situasjon og aktuelle problemer i disse,omredene i våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På de overste klassetrinn ber en forsake å se utviklingen og problemene i verden under ett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I alternativ Aer progresjonen fra det individuelle til det globale bygget opp samlet for de saksområder som er nevnt ovenfor.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

Her vil perspektivet fra individ og lökalsamfunn til stat og verdenssamfunn kunne inngå i gjenomgåelsen av det enkelte emne.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I våre dager er det påkrevet at elevene lærer å betrakte seg som medlemmer også av det store verdenssamfunnet som omfatter hele menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å si og skrive.

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skriftforming.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Når elevene skriver og former ordene, blir det tatt i bruk sanser som også kan lette innlæringen.

Videre gjelder det arbeidet med å oppnå en tydelig og naturlig skriftform og sammenbinding av skriftbokstaver.

Her viser en til plan for skriftforming.

Han må lære elevene å bruke bøker effektivt (register, bilder, tabeller, oppslagsord o.l.), og han må veilede dem i opplesning.

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… For at elevene skal kunne de på et tidlig tidspunkt som kilde til informasjon må få svelse i å bruke de arbeide selvstendig, må kunne utnytte boker og opplevelse. Elevene hjelpemidler sora fins i Lesetekster.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres opp til å bruke ordliste slik et de kan få rask og effektiv hjelp av den.

Ordboken eller ordlisten bör bli et naturlig redskap å ty til når en elev er usikker på skrivemåten av et ord.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Elevene skal lære å nytte klassebiblioteket.

De elever som har lyst til å lese videre, bør få hjelp til å finne fram til de bøkene lesestykkene er hentet fra.

Elevene bør venne seg til å bruke oppslagsverk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Elevene bor få være med å utbedre feil i umiddelbar tilknytning til diktaten, gjennom sammenligning med riktig form eller ved hjelp av enkle ordlister.

Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Stoffet bo'r kunne vekke elevenes interesse så de orienterer seg videre i aviser, tidsskrifter og andre massemedier.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Enkeltvis og i mindre grupper kan elevene få i oppdrag å intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skei studeres.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En kan også i noen grad engasjere folk til å komme på skolen for å redegjøi j eller la seg intervjue.

De må få erfaring med å hente opplysninger fra ulike kilder, fra leksika, presse, kart, diagrammer, bilder, film o.l.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

Under den første leseopplæringen må hele sanseapparatet (syn, hørsel, motorikk) tas i bruk.

Det må legges stor vekt på å vekke elevenes interesse for verdifull lesning ved å venne dem til å lese både for å få opplevelse

Elevene skal få øving i de ulike leseteknikker som trengs til forskjellige formål.

Læreren må prøve å øke deres evne til å forstå det leste ved å utvide deres ordforråd og forestillinger.

NORSK. › MÅL.

En stor del av den sakprosa som skal dekke elevenes behov for inf ormas jonslesning, vil de finne i lese- og lærebøker.

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

Spesielt nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først - i midten - sist, kort - lang,

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Det kan også være en ulempe at metoden ikke oppfordrer til rask lesning av hele lesefelt.

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan få vanskeligheter.

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

Helordslesning, innlæring av bokstaver og sammenbinding av lyder bør i alminnelighet gå hånd i hånd.

Ikke-lydrette ord øves som ordbilder for å fremme flytende lesning og sikker rettskrivning.

. Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.