Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane. Like eins …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Klassen bør dette året gjennomføre en serie gruppearbeider, slik at hver elev får høve til å delta i en gruppe.

IV. Arbeidsplan.

For at elevene skal kunne utnytte stillelesningens muligheter, bør læreren orientere om teknikk, bruk av notater, understrekinger osv.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord …

LÆRESTOFF

4. Skriftlig bruk av språket

ARBEIDSMÅTER

… saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk …

LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Når det gjeld fagleg progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og nivået i klassen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning.

Kompetansemål › Språk og kultur

- snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Standpunktvurdering

… planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter.