Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Et passende udvalg af digte (paa bogmaal og landsmaal) læres gjennem alle klasser udenad; de gjennemgaaes og læses paa forhaand, og opmerksomheden fæstes ved verstakten, …

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en …

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

LÆRESTOFF

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i …

ARBEIDSMÅTAR

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor stimulerast til sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og.

STUDIETEKNIKK

Elevane bør øve seg i notat- og referatteknikk og i å skrive utdrag og samandrag.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

I. Muntlig bruk av språket:

… resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Mål 14 Skriftleg …

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK › Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse Deichmanske Biblio Grunerløkka …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakterer i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et utvalg tekster i ulike sjangre …

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.