Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

Grammatikk.

a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene.

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får …

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

… 30 sider les ein så mykje ein vinn på. Repetisjon av heile pensumet (80 sider). Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk …

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

… Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen. I og II 12. Mimi Sverdrup Lunden: De frigjorte hender. Dette er bare noen eksempler. Det finnes flere. Listen …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- referat — samandrag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

… som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege oppgåve former vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar, som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bruke sansane systematisk: Samle opplysningar ved til dømes å observere ting og fenomen i naturen, høyre på dyrelåtar, kjenne på materiale, lukte og smake på …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elever som alt kan lese, skal få en leseopplæring som tar utgangspunkt i det utviklingstrinnet de er på i leseprosessen.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til bruk av Internett i faglige sammenhenger.

Kompetansemål › Historieforståelse og metoder

- identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

Kompetansemål › Språk og kultur

- hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier