Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

Den første fordring som loven opstiller, og som ogsaa maa være grundlæggende for enhver frugtbar undervisning, er at elevene skal kunne læse tydelig og uttryksfuldt.

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

… For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… av norsk næringsliv. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Diagnostiserende prøver vil kunne hjelpe læreren til å få kjennskap til de enkelte elevers standpunkt og eventuelle spesielle vanskeligheter.

I. Muntlige bruk av språket

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. Særleg gjeld dette dei første skoleåra. Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få …

ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Både skriftlege, munnlege og praktiske prøver har sin naturlege plass i opplæringa.

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gi att fritt noko ein har lest, høyrt eller opplevd, som t.d. oppleving av litterære tekstar, teaterframsyningar, filmar

SKRIFTFORMING

122 Trykkskrift - grunnformer: Elevane lærer ei usamanhengande, rettståande skrift med små og store bokstavar, som er litt forenkla i høve til boktrykkbokstavane.

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

… Muntlig samhandling Hovedområdet muntlig samhandling dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte aktivt til, produsere og utforske tegnspråklige ytringer i en samhandlingssituasjon.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv