Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Av og til bør elevene tilholdes at opstille en skriftlig disposition, som de skal følge i sin besvarelse.

rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning. …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

… med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — …

ARBEIDSMÅTAR

I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Skriftleg opplæring kan ein ikkje sjå på isolert, men som ein del av heile morsmålsopplæringa.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv …

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

… I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike former for differensiering …

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

LITTERATUR

… holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Elevane skal utvikle evna til å lytte, oppleve, vurdere og gi relevant tilbakemelding, lære å ta ansvar for si eiga utvikling og hjelpe andre i …

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

Kompetansemål › Vurdering

Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Programfag Ordning Sosialkunnskap Elevene skal ha standpunktkarakter. Samfunnsgeografi Elevene skal ha standpunktkarakter. Sosiologi og sosialantropologi Elevene skal ha standpunktkarakter. Politikk og …

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og gi tilbakemelding på norsk eller tegnspråk på andre muntlige presentasjoner