Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Fagopg kan, naar vedkommende faglærer under arbeidet med dem stiller de rette krav til sprogbehandling og ordnet fremstilling, støtte norskundervisningen, men bør ikke indgaa som …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at …

… Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her …

111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig f rasering.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og …

LÆRESTOFF

Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

I. Muntlige bruk av språket

Det dreier seg her om de same språklige funksjonene som man har arbeidet med x faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt o …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- setje tekst til eigne melodiar 2. klassesteget

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når elevane tek til å lese sjølv, må litteraturopplæringa vere slik at ho gjev rettleiing og stimulerer til vidare lesing.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

LITTERATUR

Litteratu- ren skal gi kunnskap om verden og perspektiv på egen livssituasjon.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

Kapittel 3: Vurdering

… faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

LÆREPLAN I MUSIKK › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Utforskende og åpen dialog skal stimulere til engasjement og legge grunnlag for å bli aktive og kritiske borgere.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i historie og filosofi 1 basert på kompetansen eleven har vist ved å formidle innsikt i ulike emner, sammenhenger og problemstillinger …