Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

2. Et udvalg af digte og prosastykker, dels af forfattere fra fælleslitteraturen, dels og fornemmelig af nyere forfattere.

Særlig vegt maa man under forberedelsen og gjennemgaaelsen av de skriftlige arbeider lægge paa utviklingen av elevenes sprogsans.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Serleg når det gjeld heimestilar, må ein ikkje minst i 3. klasse, men òg i fyrste halvåret i 4. klasse gje elevane høve til å …

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

5. å legge fram arbeidsbøker fra 8. og 9. skoleår og eksamineres i forbindelse med dette stoffet.

IV. Arbeidsplan. › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Det kan være verdifullt å ta fonetikken til hjelp for å vekke sansen for korrekt uttale av enkelte lyder.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Taleopplæringa bør ha ein sentral plass i norskfaget.

ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Evnen til logisk og flytende framstilling må vurderes høyt, likeledes evnen til samarbeid med andre elever i klassen.

I. Munnleg bruk av språket

… Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL

Til ekstensiv lesning kan elevene også velge utenlandsk litteratur som er oversatt til norsk, helst fra elevenes eget morsmål, evt. nasjonalspråk.

SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de har lyst fysisk av andre

SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

Mål

- å hjelpe elevane til å utvikle kunnskapar om og forståing for leveviset og tradisjonane til andre menneske og grupper

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer.

LÆREPLAN I NATURFAG › Kompetansemål etter Vgl - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne › 10. årstrinn

Vgl studieforberedende utdanningsprogram Privatistene skal opp til én eksamen som består av en skriftlig del og en muntlig del med praktisk innslag.

Kompetansemål › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram › Vurdering › 10. årstrinn

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå hvordan geografiske informasjonssystemer brukes i lokale planprosesser, og reflektere over konsekvenser av planer og hvordan ulike aktører kan påvirke planprosesser

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig.