Ferdigheter og arbeidsmåter emne

De Læse- og Tale-Øvelser, der ere begyndte i første Classe, fortsættes og udviides.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

For den dramatiske digtnings vedkommende vil hertil knytte sig en efter elevenes standpunkt avpasset psykologisk analyse av de forskjellige karakterer.

1. Taleøvinger.

Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.

rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

VI. Plan 3. › 2. Arbeidsplan for de tre år

Læreren må legge sin egen arbeidsplan på grunnlag av de inntrykk han får av klassen og de enkelte elevene etter å ha gjennomført det innledende …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Oppgaver kan gis i fellesskap av lærer i orienteringsfag og lærer i norsk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

I praksis vil dette gå føre seg på det viset at desse elevane arbeider sjølvstendig, individuelt eller i grupper, medan læraren underviser dei andre elevane …

ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

LÆRESTOFF

Lærestoffet bør byggje på omgrep som er kjende for elevane.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det nye ved fagplanane i denne læreplanen er at dei gjev høve til å gå lenger enn før i denne retninga.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing …

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Kristne og humanistiske verdier De kristne og humanistiske verdier både fordrer og befordrer toleranse og gir rom for andre kulturer og skikker.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk