Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Disciplene maa tilholdes at forberede sig til sin Læsning.

Ved siden av at indøve elevene i ren og sikker læsning bør man ogsaa sætte sig som maal at elevene lærer at læse naturlig og …

I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

c) Hendinger og personer hjemme og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og 11. verdenskrig. Arbeidet i underutviklede land. Arbeidet for flyktninger.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og å bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Den må særlig få bred plass i de første skoleårene.

EVALUERING

Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil seie at dei er så omfattande at ein må velje ut av dei både for kvar klasse og for kvar elev.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Nivådifferensiering kan ein gjennomføre både i form av større eller mindre breidd i opplæringa og gjennom større eller mindre fordjuping på dei enkelte områda av …

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidlene som ble brukt.

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må få være spontane, utvikle fortellerglede i en trygg klasseatmosfære og venne seg til å lytte til andre.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde. Nokre kriterium å vurdere tekstar etter. Låne- og lesevanar. Tekstkunnskap (sjå språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med å kombinere tekst og bilete og med å integrere tekst og teikning ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal kunne bruke skulebiblioteket meir sjølvstendig og skal ha noko kunnskap om korleis media kan brukast til å samhandle med andre.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Kunst

• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Arkitektur

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i …