Nasjonsbygging etter 1814 emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den Form og det Omfang, som passer for Tilfældet; derimod vil … | Historie | s. 16 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. | Historie | 1903 s. 53 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814. | Historie | s. 104 NB |
III. Det mundtlige foredrag. Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814. | Norsk | s. 72 NB | ||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. | Historie | s. 40 NB |
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. — Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev). | Historie | s. 41 NB | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.» | Historie | s. 40 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. » | Historiei planen: Heimstadlære | |
«også i politikken og åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha» | Historie7. klasse. | s. 92 NB | ||
«Norge 1660—1814.» | Historie | 1962 s. 90 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | MÅL › 2.1. Kommentarer til målet Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram. | Norsk | 1974 s. 234 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket - tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar | NorskEmneliste for 3. årssteget | 1992 s. 26 NB |
Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål | Norsk | 1978 s. 177 NB | ||
2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen Videre er begge målformene lovfestet og i daglig bruk omkring i landet. | Norsk | 1992 s. 271 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SPRÅKLÆRE Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge». | Norsk | 1986 s. 124 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge. | Norsk | 1991 s. 143 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. | Historie | 1991 s. 234 NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang) Mål 4 Litteratur … | Norsk | s. 14 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur - undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen. | Norsk | s. 129 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur - forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag | NorskKompetansemål etter 10. årstrinn | 2013 Kompetansemål etter 10. årstrinn Udir |
LÆREPLAN I NORSK I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. | Norsk | s. 41 NB | ||
| Alle 24 sitater |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 3 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 4 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK06 – samiske planer 18 sitater
- LK20 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Kieler-Tractaten 1814» 1831 side
- «at denne Historie ender med Adskillelsen.fra Danmark 1814» 1834 s. X
- «vor Friheds Periode» 1834 s. X
- «Kielcr-Frcden (14de Januar 1814) til at afstaae Norge.» 1834 s. 261
Vis omtaler
- «Norge aldeles blev afstaaet til Sverige.» s. 61
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «20. Frederik V1. Norges Adskillelse fra Danmark og Forening med Sverige under een Konge.» 1852 s. 50
- «Frederik V1. Norges Adskillelse fra Danmark og Forening med Sverige under een Konge.» 1852 s. 50
- «For at faa dette Rige til at tage Parti mod Frankriges mægtige Keiser Napoleon, forpligtede Rusland sig 1812 til ved Underhandling eller Vaabenmagt at forene» 1852 s. 51
- «Storthinget besluttede derpaa Norges Forening med Sverige» 1858 s. 52
- «i Anledning af Norges og Sveriges Forening under een Konge.» 1858 s. 59
- «blev 1814 valgt til Norges Konge» 1858 s. 59
Vis omtaler
Viser 9 av 25 omtaler.
- «I 1814.» 1872 s. 52
- «Norges Udvikling i Tiden fra 1660 til 1814 giver i de fleste Henseender et glædeligere Indtryk end Broderlandets.» 1872 s. 141
- «Norge modnes efterhaanden til at indtage sin Plads mellem de selvstændige Stater.» 1872 s. 142
- «indtil forandrede Forhold kom den Nationen iboende Livskraft til Hjelp, og det igjen lysnede op mod den Dag, der oprandt i 1814.» 1874 s. 52
- «De nordiske Riger efter 1814.» 1874 s. 160
- «De paa Grund» 1874 s. 163
- «der oprandt i 1814.» 1877 s. 52
- «Norges Ubvvikling i Tiden fra 1660 til 1814 giver i de fleste Henseender et glædeligere Indtryk end Broderlandets.» 1877 s. 141
- «I 1814 o. 950.000 eller dobbelt saa ftort som i 1660.» 1877 s. 142
Vis omtaler
Viser 8 av 16 omtaler.
- «3. ©oerige efter 1814.» 1872 s. 175
- «S)anmar!, forn libt meget i krigen, Jf om bog fnatt igjen tit SSelftanb» 1872 s. 176
- «mellem kongen og stortinget i 1821» 1884 s. 161
- «damp» 1884 s. 162
- «Efter juli-rovolutionen blev ogsaa i Danmark ønsket om folkets indflydelse paa styrelsen saa levende» 1884 s. 165
- «Skibsfarten mellem Danmark og Norge blev vanskelig paa grund af krigen og flaadens tab;» 1888 s. 145
- «Norge og Sverige i 1814» 1888 s. 150
- «Norge og Sverige i 1814» 1888 s. 151
Vis omtaler
- «Paa sin Reise fandt Kristian Fredrik overalt, at Nordmændene vilde værge for Norges Frihed og Selvstændighed.» s. 63
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Norge skulde være et selvstændigt rige; til det hørte de fleste bønder og militære paa forsamlingen.» s. 12
- «i de første 18 aar efter 1814» s. 20
- «denne troppesamling holdtes for at skræmme thinget ; de svenske korpschefer havde endog forsynet sine soldater med skarpe patroner. Men Karl fohan paastod baade dengang» s. 23
Vis omtaler
Viser 6 av 13 omtaler.
- «Saaledes indledes Norges adskillelse fra Danmark;» 1888 s. 81
- «Freden kom istand i byen Kiel i Holsten den 14 januar 1814,» 1888 s. 82
- «Foreningen med Sverige.» 1888 s. 85
- «Det vil sæes, æt ia efter 1814 har fanet broderparten af det tilkomne.» 1891 s. 2
- «Saaledes knytted es 1380 det sambaand mellem Norge og Danmark, som varede lige til 1814.» 1891 s. 49
- «som varede lige til 1814.» 1891 s. 49
Vis omtaler
Viser 6 av 14 omtaler.
- «Paa denne maaten fekk den oldenborgske hongsætti styringi yver Norig og hadde ho radt til 1814.» 1890 s. 147
- «men i oktober 1813 tapte han slaget ved Leipsig, og daa var det ute med han.» 1890 s. 228
- «Soleids vart Norig skilt fraa Danmark. Daa hadde dei voret ihop i 434 aar.» 1890 s. 228
- «kongen saag snart, at han hadde ikkje noko aa ræddast for 1 Fredrik kalla seg for ervekonge til Norig, og det høvde godt med folke-» 1906 s. 150
- «Soleis vart Norig skilt fraa Danmark.» 1906 s. 183
- «Aaret 1814 og frametter til no.» 1906 s. 184
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «den wergeland—nrwelhavensk tid (,norskhedsperioden*).» 1892 s. 4
- «som var vundet i 1814:» 1892 s. 21
- «En norskhedsrørelse kom i gang og fandt sin høvding i H. Wergeland.» 1892 s. 21
- «I det hele begyndte nordmændene paa denne tid at træde sterkt frem i litteraturen; de viste tydelig, at de følte sig som et andet folk» 1896 s. 13
- «Iste tidsrum 1814—1830: «kraftpatriotismens» tid.» 1896 s. 19
- «Den nyvundne frihed optog folks tanker, og digtningen gik da ogsaa for en del ud paa at lovprise denne.» 1896 s. 19
Vis omtaler
- «efter 1814, efter mit skjøn ikke er tillagt den vegt i vor historieundervisning, som den har krav paa.» s. IV
Vis omtaler
Viser 6 av 22 omtaler.
- «og den oldenborgske kongeætt hadde landet alt til 1814.» 1896 s. 52
- «Folket skulde velja tingmenner; tingmennerne skulde gjeva lover og leggja paa skattar, og alle skulde vera like for» 1896 s. 73
- «Xx. Noreg etter 1814.» 1896 s. 76
- «Soleis kom desse tvo land i hop, og samlage varde yver 400 aar, alt til 1814.» 1900 s. 49
- «Naar ein konge døydde, skulde ettermannen veljast av rigsraader fraa baae landi. Men det norske folke heldt seg likevel til dei gamle norske loverne, og» 1900 s. 52
- «Nordmennerne hadde no rett til aa taka til konge kven dei ilde.» 1900 s. 73
Vis omtaler
Viser 3 av 6 omtaler.
- «Vort folks historie efter 1814 har jeg behandlet lidt vidtløftigere end almindeligt er i de fleste af de hidtil brugte lærebøger.» side
- «Ved den afstod han Norge til kongen af Sverige. Men lsland, Færøerne og Grønland skulde nu som før høre til Danmark.» s. 125
- «Den 4de november blev foreningen sluttet» s. 131
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «Han vilde flygte fra Stockholm, men blev fængslet af endel 1809 høie officerer og maaatte frasige sig tronen 1809. En rigsdag afskaffede da enevoldsmagten, gav» s. 314
- «i 1813 blev Fredrik 6's fætter og tronarving, prins Kristian Fredrik, statholder.» s. 316
- «I sommeren 1814 kom Karl Johan tilbage til Sverige med sin hær,» s. 317
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 16 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 16 omtaler.
- «Norge i krigsaarene!Bo7—l4; selvstændighedsfølelsen» 1900 s. 110
- «En nerhed af eidsvoldsmændene holdt paa at Norge skulde være et selvstændigt rige under en egen konge (selvstændighedspartiet), medens et mindretal tvilte paa Norges evne» 1900 s. 114
- «Norge og Danmark hævet; i hint aar gj en vandt vort folk ramle selvstændighed.» 1900 s. 113
- «Norge vinder sin frihed; grundloven af 17de mai.» 1902 s. 114
- «Eftérat vort f ædreland i næsten 500 aar havde været et uselvstændigt rige, blev i 1814 den lange forening mellem Norge og Danmark hævet;» 1902 s. 114
- «1814 er det store merkeaar i Norges nyere historie» 1902 s. 118
Vis omtaler
Viser 5 av 11 omtaler.
- «Sidan fekk ho Erik av Pommern vald til konge baade i Danmark og Sverike, og i Kalmar vart han krynt til konge yver alle tri» 1904 s. 50
- «samlaget varde yver 400 aar, alt til 1814.» 1904 s. 50
- «den oldenborgske kongeætti hadde landet alt til 1814» 1904 s. 53
- «alt til 1814» 1910 s. 81
- «Oldenborgarne fær Norig.» 1910 s. 83
- Norges Historie i Fortællinger : med træk af Sveriges og Danmarks Historie for Skolen og Hjemmet 1905 9 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «embedsmanns-møtet på Eidsvoll 16de februar» s. 143
- «Foreningen mellem Sverige og Norge blev nærmere bestemt i 1815, idet de deler av den norske grunnlov som vedkom begge riker, blev optatt i riksakten;» s. 148
- «Således blev Norge forenet med Sverige, ikke som lydland, men som selvstendig og jevnbyrdig rike.» s. 148