Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens. Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal. …

For at opnaa saadan sikkerhet maa elevene tilholdes at læse langsomt og med eftertanke, og ikke at trække aande uten hvor der er en naturlig …

… mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid …

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form …

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

LÆRESTOFF

Orienteringsfaget omfatter stoff fra de tidligere fag og fagområder: Heimstadlære Heimkunnskap Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster …

B. Litterære hovedpunkter.

I den grad det er nødvendig, fortsetter man å vie arbeidsteknikken oppmerksomhet.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

ARBEIDSMÅTER

Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning.

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.

MÅL

… ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

… I hovudsak vil ein slik analyse gå ut på å avdekkje føremålet med ulike ordleggingsmåtar, tolking av argument og vurdering av innhald og det tenkjesettet …

2. MÅL

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– forme skrift for spesielle formål

INNLEIING

Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.

LÆREPLAN I MATEMATIKK › Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Det betyr å hente relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk og bearbeide informasjonen selvstendig.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i historiefaget er å kunne framstille et faglig emne presist og selvstendig og å bruke faglige begreper i egen argumentasjon.