Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

I almindelighet har elevene adskillig vanskelighet med at finde et heldig anlæg for sine stiler.

85 times lekse, og særlig her gjælder det at la elevene faa øve sig i at fortælle.

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

… par ganger i skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne lese-enheter leksjoner.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

102 Opplevelseslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden ved leseopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling …

ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

ARBEIDSMÅTAR

Eit av delmåla for undervisninga er det å oppfatte og forstå naturleg norsk tale.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga bør skolen ha: — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur — eit utval av lydband/kassettar med blant anna høyrespel og skolekringkastingsprogram …

EMNEPLAN

3,1, Målets konsekvensen for utvalget av fagstoff Innholdet i komponent II-kurset er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

Del 3 a › 5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.

Mål

Det er ein føresetnad for undervisninga at det finst eit variert og ajourført utval av trykte læremiddel som tek vare på heilskapssynet på faget og …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr videre å samtale om og diskutere aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne synspunkter og holdninger ut fra faglige kunnskaper.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det innebærer også å vurdere kvaliteten på egne og andres skriftlige presentasjoner.

Om faget › Kjerneelementer › Utforsking og geografiske metoder

De skal også kunne bruke informasjon fra ulike typer kilder og kritisk vurdere hvor pålitelige og relevante disse kildene er.