Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning.

… elevene til at forstaa hvad gavn og glæde der kan opnaaes ved en læsning som gir sig tid til at dvæle ved indhold og form.

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

… men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha …

I. Mål. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er eit verdfullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag (fysikk og kjemi).

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, og barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og …

I. Mdl.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg …

LÆREMIDLER

Boka skal ikke kreve kunnskaper om bokstaver eller tall.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Likevel er det norsklæreren som har hovedansvaret for opplæringen i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den …

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Ekskursjonar: Planleggje ekskursjonar for å samle opplysningar og inntrykk frå til dømes arbeidsplassar, museum, kulturminne, ulike naturtypar. Etterarbeid.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vere eigne tankar, opplevingar og røynsler.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Den munnlege uttrykksevna vert utvida og utvikla ved at elevane set ord på tankar, meiningar og kjensler.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene må hele tiden venne seg til å lytte til andre.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelle, spørre seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklige forhold.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Kunstformidling: Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videogram) sammen, eller å forberede og kommentere oppsettinger på kino eller i fjernsyn.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utnytte og vurdere ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk

LÆREPLAN I ENGELSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har ved avslutningen av opplæringen etter samfunnsøkonomi 2.

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Antikkens kultur: Privatisten skal opp til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsedel ved lokalt gitt …