Ferdigheter og arbeidsmåter

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Ordskifte og/eller samtale bør følge foredraget der det høver.

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det samfunnet dei lever i.

III. Samfunnslære.

Arbeidet går ut på å klarlegge for elevene plikter og retter for en borger i det demokratiske samfunnet og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i.

IV. Historie og geografi.

Av vanleg geografi tek ein med det ein har bruk for til stønad for opplæringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er eit verdfullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag (fysikk og kjemi).

V. Helselære og naturfag.

Av kjemi bør elevane helst få kunnskap om det som kan tena til stønad for andre fag i skulen: Vatn, luft, oksyd, forbrenning, syrer, basar, salt, kolto, brennefang, kolhydrat, feitt, eggekvite, vitamin og eit oversyn over den kjemiske industrien i Noreg.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er et verdifullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag. fysikk og kjemi.

IV. Historie og geografi.

I dei skulane der ein har både historie og samfunnslære, bør «in sjå dei to faga i samanheng slik at historia blir til stønad for opplæringa i samfunnskunnskap.

Ein tek etter kvart med det em treng frå historie og geografi.

IV. Historie og geografi.

Av vanlig geografi tar en med det en har bruk for til støtte for opp- læringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

III. Samfunnslære.

En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi.

IV. Historie og geografi.

I de skolene der en har både historie og samfunnslære, bør en se de to faga i sammenheng slik at historia blir til støtte for opplæringa i sam- funnskunnskap.

Til å øya opp evna til munnleg målbruk bør elevane få høve til å arbeida ut og føra fram foredrag og utgreiingar om sjølvvalde emne, eller emne som læraren tek ut for dei mellom aktuelt tilfang av interesse for elevane.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Til å øve opp evnen til muntlig målbruk bør elevene få høve til å arbeide ut og holde foredrag og utgreiinger om sjølvalgte emner, eller emner som læreren tar ut for dem mellom aktuelt stoff av interesse for elevene.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Både lærer og elever må være oppmerksomme på at dette skal være muntlige øvinger og ikke ei form for avskrift eller til opplesing.

Læraren bør leggja vekt på å venja elevane til å ta seg fram sjølve i mållære, ordbøker og rettskrivingsordlister.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Læreren bør legge vekt på å venne elevene til å ta seg fram sjøl i mål- lære, ordbøker og rettskrivingsordliste.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Å venne elevene til moderne norske ordvalg og ordlegging er ei viktig side i opplæringa i skriftlig målbruk.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Har elevene engelsk i fagkretsen, må planene for opplæringa i gramma- tikk legges i samråd med engelsklæreren.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv.

Med sikte på rett målføring øver ein inn grammatikk gjennom skriftleg og munnleg analyse i tilknyting til ei stutt lærebok, gjerne den som elevane har nytta i folkeskulen.

IV. Historie og geografi.

I lærebøker og undervisning i historie må en legge vekt på at fram- stillinga blir enkel og konkret, men levende.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv.

IV. Historie og geografi.

I lærebøker og undervisning i historie må ein leggja vekt på at framstillinga blir einfelt og konkret, men levande.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Til å øve opp evnen til muntlig målbruk bør elevene få høve til å arbeide ut og holde foredrag og utgreiinger om sjølvalgte emner, eller emner som læreren tar ut for dem mellom aktuelt stoff av interesse for elevene.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Slike oppgaver kan en også ta som gruppearbeid.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

… siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv. Biografiske og andre opplysninger tar en med så langt det er nødvendig for å skjønne sammenhengen. En bør også ta med prøver fra literaturen i …