Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Fra og med Kl. III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Naar en elev gaar ut av skolen, bør han kunne læse saaledes at man ikke støtes av daarlig artikulation, lav og utydelig stemme og karakterløst …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i …

… de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um ym æm øm …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen

Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det globale aspekt må tilgodesees roer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

LÆRESTOFF

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke sees utelukkende fra europeisk synsvinkel.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

I dette leddet finn ein såleis ein vesentleg del av det felles kunnskapsstoffet i den vidaregåande skolen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og …

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Informasjon og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informa- sjon.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplanet og føres videre til det lokale, nasjonale og globale planet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram Privatistane skal opp til ein munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Dei generelle …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet