Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå …

111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

2. å lese høyt fra og samtale om stoff fra et pensum på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ordliste bør bli et naturlig hjelpemiddel når en elev er usikker på skrivemåten av et ord.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

ARBEIDSMÅTAR

10. Skrift til ulike formål 1 1 , Lese skrifta til andre

ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Den pedagogiske fridomen det her er tale om, vil likevel ikkje vere like stor i alle faga.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.

LITTERATUR

… legg ein då også vekt på språkleg uttrykkskraft. Bibliotek: Skolebiblioteket må vere lett tilgjengeleg og velutstyrt. Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få …

Kapittel 3: Vurdering

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg.

INNLEIING

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster …

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 85 timer

… Å kunne uttrykke seg muntlig i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å utvikle bevissthet om kroppen som uttrykksmiddel og kunne uttrykke …

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

… Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene blir deltakende medborgere i samfunnet med etisk bevissthet og vilje til å tenke og handle bærekraftig.