Ferdigheter og arbeidsmåter emne

86 personligheter. Lærerens fortælling maa spille en hovedrolle. Han maa ikke føle sig for avhængig av læreboken og dens stofutvalg; vanskeligere avsnit bør her forbigaaes …

… sidor, 30 i hovedmaalet, 20 i det andre, og skriva ein lett stil av forteljande eller skildrande slag skikkeleg og klaart i nokolunde maalrett form.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg …

Arbeidsplan.

Det er knapt føremålstenleg at elevane til vanleg legg ferdige arbeid fram som foredrag i klassen. Ein bør heller få dei til å tale fritt …

IV. Plan 1.

… like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Eldre mennesker på besøk. Utstilling av gamle ting og bilder i klasserommet. Intervju. Verdensrom og værlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Tåke. Skyer. Lyn …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ikkelydrette ord øver en som ordbilder for å fremme flytende lesning og sikker rettskrivning.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

MÅL

- å lære elevane å kjenne seg sjølv, sine evner og vilkår, og styrkje kjensla av ansvar for seg sjølv,

2. MÅL

Her må ein byggje på dei føresetnader eleven har frå før i morsmålet.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk …

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balan­se mellom lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og samhandlinger.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Elevenes ytelser påvirkes tydelig av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn.

INNLEIING

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnskunnskap.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke kilder av ulik art og opphav til å lage fortellinger og drøfte historiske og filosofiske problemstillinger