Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, ukeblader, magasiner, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Hvis læreren skal vekke elevenes interesse for god og klar personlig uttrykksform, må han selv gå foran med et godt eksempel.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Diagnostiserende prøver vil kunne hjelpe læreren til å få kjennskap til de enkelte elevers standpunkt og eventuelle spesielle vanskeligheter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding …

B. Litterære hovedpunkter.

… språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Arbeidsformer og undervisningsformer I kurset på tre timer i 2. klasse bør undervisningen drives som vanlig klasseundervisning med samtaler mellom lærer og elev om stoffet.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei må skaffe seg ordbok, og få Øving i å slå opp ord.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å fa arbeidet i gang.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedugleiken aukar, fører det til at den einskilde bokstaven i eit ord ikkje blir eit sjølvstendig teikn, slik som ved innlæringa.

ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hånd og i samarbeid med andre elever i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Kontaktø- velser i forhold til offentlige institusjoner og personer.

LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det. De må oppmuntres til å …

LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider.

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, gjenfortellinger, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Tegnspråktekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk

Kompetansemål › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i antikkens kultur basert på kompetansen eleven har vist ved å formidle innsikt i ulike emner, sammenhenger og problemstillinger i faget …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 studieforberedende utdanningsprogram når de tolker tekster i kontekst og sammenligner eldre og nyere tekster i ulike …