Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så er o. I. som einingar.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

… vekt på de yrkene som preger det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

ARBEIDSMÅTER

Ved høyrehellende skrift dreies boka noe over mot venstre i forhold til bordkanten.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan også være en ulempe at metoden ikke oppfordrer til rask lesning av hele lesefelt.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar …

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei …

ARBEIDSMÅTER

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- bruke varierte munnlege uttrykksmåtar og såleis få røynsle med og innsikt i språklege verkemiddel

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… musikk og bevegelser. Gjennom drama får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevene bør få spille teater.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

… eller prosjekter om enkelte program eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datautstyr mer systematisk og målrettet. Flere …

Kapittel 3: Vurdering

Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva …

Kompetansemål › Muntlige tekster

- framføre tekster for medelever

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske, drøfte og presentere samfunnsgeografiske forhold og prosesser ved å bruke kvalitativ og kvantitativ informasjon og faglige metoder og teorier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har ved avslutningen av opplæringen etter historie og filosofi 1.