Ferdigheter og arbeidsmåter emne

MÅL.

… i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie …

rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen

Ved slutten av det siste skuleåret vert det haldi skriftleg artiumsprøve i gamalnorsk.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

LÆRESTOFF

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Lærerens oppgave er først og fremst å få arbeidet i gang.

VURDERING

Ikke minst når det er spørsmål om å finne fram til elever med spesielle lese- og skrivevansker, er vurdering ut fra slike synspunkter av stor …

LÆREMIDDEL

Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

ARBEIDSMÅTER

… mellom tekst, illustrasjoner og dekor. Skriftforming og andre fag Norsklæreren har ansvaret for undervisningen i skriftforming. Men alle andre lærere som har fag hvor det …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

… ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde …

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte og til å vurdere det andre har å si.

SIDEMÅLET

… hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb). Mot slutten av mellom- trinnet: små skriveeksperimenter.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk …

Læreplan i norsk › Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene lager egne problemstillinger og arbeider kreativt for å finne svar på …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Samfunnsfag har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem