Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Paa det høiere trin indskrænkes den foreløbige gjennemgaaelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, …

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

… i. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Noen har lært bokstaver, noen kan allerede lese.

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Desse må få øve seg på tilleggsmateriale som høver til det nivået dei står på, og som helst bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

SKRIFTLIG

5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

… Arbeidet med faget må gje alle elevane på årssteget eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiing i evner, interesser og anlegg …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, …

SIDEMÅLET

Elevene har tidlig fått høre sidemålstekster og synge sanger på sidemålet, og på dialekt.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

… og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke noen høflighetsuttrykk i muntlig samhandling og delta i enkle dagligdagse dialoger

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• regulere tonehøyde og stemmestyrke, med ord- og setningsrytme

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, …

Om faget › Kjerneelementer › Kulturforståelse og interkulturell kompetanse

Kjerneelementet kulturforståelse og interkulturell kompetanse handler om forståelse av likheter og forskjeller innad i og mellom kulturer.