Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hvor vidt en lærer bør gaa i en saadan forberedende behandling af emnet, beror paa dettes beskaffenhed og klassens standpunkt.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men alt naturligvis kun inden den begrænsning som selve hovedopgaven, den forstaaelsesfulde tilegnelse av indholdet, kræver.

I. Literaturlæsning.

Forøvrig maa læreren lede og støtte elevenes læsning utenfor hvad der kan finde plads i undervisningen, ved at gi anvisning paa bøker som de kan …

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

Klasse I

Lesning etter godkjent lesebok. Læreren legger selv planen for fordelingen av lesningen i hovedmål og sidemål. Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lista må være så omfattende at læreren får høve til å foreta et utvalg.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

LÆRESTOFF

3. Lesning

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

104 Ordstiler. Etter at elevene har arbeidet med et emne, kan læreren plukke ut noen ord fra emneområdet som er så mettet med innhold at …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

… stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de …

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Formålet med de skriftlige øvingene må være å sette elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenhenger for …

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til, avlese og gjenkjenne en del alminnelige slanguttrykk og ungdomsspråk

LÆREPLAN I NORSK

Internasjonale perspektiver i norskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer.

Læreplan i historie og filosofi › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i historie og filosofi innebærer å bruke varierte skrivestrategier

Å drøfte, vurdere og revidere egne tekster inngår også i ferdigheten.

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål