Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt.

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Nogen selvstændig plads kan disse ting ikke faa i skolen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser ora elevene forstår og kan innholdet av stykket.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Når det skal vera skoleskriving i norsk på 4 timar eller meir i samanhang, lyt ein få 2 eller fleire timar frå andre fag, som …

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar …

ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese skrifta til andre

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre …

Mål

Elevane må få øving i å vurdere både arbeidsprosessane og resultata av arbeidet.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

Kompetansemål › Velferdsforskjeller

- reflektere over uttrykket "det gode liv" og diskutere om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter kan ha en annen oppfatning av ”det gode liv” enn …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK

Kultur, samfunn og litteratur Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler