Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Et saaledes gjennemgaat læsestykke, som elevene derpaa faar til hjemmeforberedelse, maa de kunne læse flytende og uttryksfuldt, og de maa ha tilegnet sig indholdet saa …

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse …

MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte vere naturleg å samordne norskundervisninga med emne frå samfunns og naturfaga.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode-, eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger