Nasjonsbygging etter 1814 emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den Form og det Omfang, som passer for Tilfældet; derimod vil … | Historie | s. 16 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai- | Historie | 1903 s. 53 NB |
Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. | Historie | 1903 s. 53 NB | ||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814. | Historie | s. 104 NB |
III. Det mundtlige foredrag. Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814. | Norsk | s. 72 NB | ||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. | Historie | s. 40 NB |
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. — Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev). | Historie | s. 41 NB | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.» | Historie | s. 40 NB |
«som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.» | Historie | s. 40 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 92 NB |
| Alle 23 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager» | Norsk | s. 26 (utledet) NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. | NorskSpråkkunnskap 2. årssteget, detaljert emneliste · Emneliste for 2. årssteget: | |
B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet I samsvar med lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune. | Norsk | 1992 s. 107 NB | ||
EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff … staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål. | Norsk | 1975 s. 236 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SPRÅKLÆRE Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie. | Norsk | 1986 s. 124 NB |
SIDEMÅLET På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene. | Norsk | 1986 s. 126 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering. | Norsk | 1991 s. 143 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge. | Norsk | 1991 s. 143 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. | Historie | 1991 s. 234 NB | ||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang) | Norsk | s. 10 NB |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. | Samfunnsfag | s. 184 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur - undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen. | Norsk | s. 129 NB | ||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Språk og kultur - gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid | NorskEtter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | |
Kompetansemål › Språk og kultur - drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv | NorskEtter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram | |||
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag | NorskKompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram | 2013 Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå | Samfunnsfag | 2026 s. 11 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag | NorskKompetansemål etter 10. trinn | 2026 s. 9 Udir |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 3 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 4 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK06 – samiske planer 18 sitater
- LK20 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Kieler-Tractaten 1814» 1831 side
- «at denne Historie ender med Adskillelsen.fra Danmark 1814» 1834 s. X
- «vor Friheds Periode» 1834 s. X
- «Kielcr-Frcden (14de Januar 1814) til at afstaae Norge.» 1834 s. 261
Vis omtaler
- «Norge aldeles blev afstaaet til Sverige.» s. 61
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «20. Frederik V1. Norges Adskillelse fra Danmark og Forening med Sverige under een Konge.» 1852 s. 50
- «Frederik V1. Norges Adskillelse fra Danmark og Forening med Sverige under een Konge.» 1852 s. 50
- «For at faa dette Rige til at tage Parti mod Frankriges mægtige Keiser Napoleon, forpligtede Rusland sig 1812 til ved Underhandling eller Vaabenmagt at forene» 1852 s. 51
- «Storthinget besluttede derpaa Norges Forening med Sverige» 1858 s. 52
- «i Anledning af Norges og Sveriges Forening under een Konge.» 1858 s. 59
- «blev 1814 valgt til Norges Konge» 1858 s. 59
Vis omtaler
Viser 9 av 25 omtaler.
- «I 1814.» 1872 s. 52
- «Norges Udvikling i Tiden fra 1660 til 1814 giver i de fleste Henseender et glædeligere Indtryk end Broderlandets.» 1872 s. 141
- «Norge modnes efterhaanden til at indtage sin Plads mellem de selvstændige Stater.» 1872 s. 142
- «indtil forandrede Forhold kom den Nationen iboende Livskraft til Hjelp, og det igjen lysnede op mod den Dag, der oprandt i 1814.» 1874 s. 52
- «De nordiske Riger efter 1814.» 1874 s. 160
- «De paa Grund» 1874 s. 163
- «der oprandt i 1814.» 1877 s. 52
- «Norges Ubvvikling i Tiden fra 1660 til 1814 giver i de fleste Henseender et glædeligere Indtryk end Broderlandets.» 1877 s. 141
- «I 1814 o. 950.000 eller dobbelt saa ftort som i 1660.» 1877 s. 142
Vis omtaler
Viser 8 av 16 omtaler.
- «3. ©oerige efter 1814.» 1872 s. 175
- «S)anmar!, forn libt meget i krigen, Jf om bog fnatt igjen tit SSelftanb» 1872 s. 176
- «mellem kongen og stortinget i 1821» 1884 s. 161
- «damp» 1884 s. 162
- «Efter juli-rovolutionen blev ogsaa i Danmark ønsket om folkets indflydelse paa styrelsen saa levende» 1884 s. 165
- «Skibsfarten mellem Danmark og Norge blev vanskelig paa grund af krigen og flaadens tab;» 1888 s. 145
- «Norge og Sverige i 1814» 1888 s. 150
- «Norge og Sverige i 1814» 1888 s. 151
Vis omtaler
- «Paa sin Reise fandt Kristian Fredrik overalt, at Nordmændene vilde værge for Norges Frihed og Selvstændighed.» s. 63
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Norge skulde være et selvstændigt rige; til det hørte de fleste bønder og militære paa forsamlingen.» s. 12
- «i de første 18 aar efter 1814» s. 20
- «denne troppesamling holdtes for at skræmme thinget ; de svenske korpschefer havde endog forsynet sine soldater med skarpe patroner. Men Karl fohan paastod baade dengang» s. 23
Vis omtaler
Viser 6 av 13 omtaler.
- «Saaledes indledes Norges adskillelse fra Danmark;» 1888 s. 81
- «Freden kom istand i byen Kiel i Holsten den 14 januar 1814,» 1888 s. 82
- «Foreningen med Sverige.» 1888 s. 85
- «Det vil sæes, æt ia efter 1814 har fanet broderparten af det tilkomne.» 1891 s. 2
- «Saaledes knytted es 1380 det sambaand mellem Norge og Danmark, som varede lige til 1814.» 1891 s. 49
- «som varede lige til 1814.» 1891 s. 49
Vis omtaler
Viser 6 av 14 omtaler.
- «Paa denne maaten fekk den oldenborgske hongsætti styringi yver Norig og hadde ho radt til 1814.» 1890 s. 147
- «men i oktober 1813 tapte han slaget ved Leipsig, og daa var det ute med han.» 1890 s. 228
- «Soleids vart Norig skilt fraa Danmark. Daa hadde dei voret ihop i 434 aar.» 1890 s. 228
- «kongen saag snart, at han hadde ikkje noko aa ræddast for 1 Fredrik kalla seg for ervekonge til Norig, og det høvde godt med folke-» 1906 s. 150
- «Soleis vart Norig skilt fraa Danmark.» 1906 s. 183
- «Aaret 1814 og frametter til no.» 1906 s. 184
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «den wergeland—nrwelhavensk tid (,norskhedsperioden*).» 1892 s. 4
- «som var vundet i 1814:» 1892 s. 21
- «En norskhedsrørelse kom i gang og fandt sin høvding i H. Wergeland.» 1892 s. 21
- «I det hele begyndte nordmændene paa denne tid at træde sterkt frem i litteraturen; de viste tydelig, at de følte sig som et andet folk» 1896 s. 13
- «Iste tidsrum 1814—1830: «kraftpatriotismens» tid.» 1896 s. 19
- «Den nyvundne frihed optog folks tanker, og digtningen gik da ogsaa for en del ud paa at lovprise denne.» 1896 s. 19
Vis omtaler
- «efter 1814, efter mit skjøn ikke er tillagt den vegt i vor historieundervisning, som den har krav paa.» s. IV
Vis omtaler
Viser 6 av 22 omtaler.
- «og den oldenborgske kongeætt hadde landet alt til 1814.» 1896 s. 52
- «Folket skulde velja tingmenner; tingmennerne skulde gjeva lover og leggja paa skattar, og alle skulde vera like for» 1896 s. 73
- «Xx. Noreg etter 1814.» 1896 s. 76
- «Soleis kom desse tvo land i hop, og samlage varde yver 400 aar, alt til 1814.» 1900 s. 49
- «Naar ein konge døydde, skulde ettermannen veljast av rigsraader fraa baae landi. Men det norske folke heldt seg likevel til dei gamle norske loverne, og» 1900 s. 52
- «Nordmennerne hadde no rett til aa taka til konge kven dei ilde.» 1900 s. 73
Vis omtaler
Viser 3 av 6 omtaler.
- «Vort folks historie efter 1814 har jeg behandlet lidt vidtløftigere end almindeligt er i de fleste af de hidtil brugte lærebøger.» side
- «Ved den afstod han Norge til kongen af Sverige. Men lsland, Færøerne og Grønland skulde nu som før høre til Danmark.» s. 125
- «Den 4de november blev foreningen sluttet» s. 131
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «Han vilde flygte fra Stockholm, men blev fængslet af endel 1809 høie officerer og maaatte frasige sig tronen 1809. En rigsdag afskaffede da enevoldsmagten, gav» s. 314
- «i 1813 blev Fredrik 6's fætter og tronarving, prins Kristian Fredrik, statholder.» s. 316
- «I sommeren 1814 kom Karl Johan tilbage til Sverige med sin hær,» s. 317
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 16 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 16 omtaler.
- «Norge i krigsaarene!Bo7—l4; selvstændighedsfølelsen» 1900 s. 110
- «En nerhed af eidsvoldsmændene holdt paa at Norge skulde være et selvstændigt rige under en egen konge (selvstændighedspartiet), medens et mindretal tvilte paa Norges evne» 1900 s. 114
- «Norge og Danmark hævet; i hint aar gj en vandt vort folk ramle selvstændighed.» 1900 s. 113
- «Norge vinder sin frihed; grundloven af 17de mai.» 1902 s. 114
- «Eftérat vort f ædreland i næsten 500 aar havde været et uselvstændigt rige, blev i 1814 den lange forening mellem Norge og Danmark hævet;» 1902 s. 114
- «1814 er det store merkeaar i Norges nyere historie» 1902 s. 118
Vis omtaler
Viser 5 av 11 omtaler.
- «Sidan fekk ho Erik av Pommern vald til konge baade i Danmark og Sverike, og i Kalmar vart han krynt til konge yver alle tri» 1904 s. 50
- «samlaget varde yver 400 aar, alt til 1814.» 1904 s. 50
- «den oldenborgske kongeætti hadde landet alt til 1814» 1904 s. 53
- «alt til 1814» 1910 s. 81
- «Oldenborgarne fær Norig.» 1910 s. 83
- Norges Historie i Fortællinger : med træk af Sveriges og Danmarks Historie for Skolen og Hjemmet 1905 9 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «embedsmanns-møtet på Eidsvoll 16de februar» s. 143
- «Foreningen mellem Sverige og Norge blev nærmere bestemt i 1815, idet de deler av den norske grunnlov som vedkom begge riker, blev optatt i riksakten;» s. 148
- «Således blev Norge forenet med Sverige, ikke som lydland, men som selvstendig og jevnbyrdig rike.» s. 148