Frankrike sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … De første Stuarter i England. Kampen mellem kongen og parlamentet. Cromwell, 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrigs tilstand ved Ludvigs dødt England: Restaurationen i … | Historie | 1903 s. 48 NB |
Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. 53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og … | Historie | 1903 s. 53 NB | ||
Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og Ostindien De … | Historie | 1903 s. 52 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | Frankrike: Ludvig XIV, hoffet. Administratio nen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (det merkantile system). Hærvæsenet. Literatur og kunst. | Historie | s. 98 NB |
Reformationen og dens utbredelse. Katolikkenes bestræbelser for at stanse reformationen (Trientinerkoncilet, Jesuiterne, Inkvisitionen). Karl V og Filip II. Nederlændernes frihetskamp. Henrik VIII og Elisabet av England. Religionskrigene i Frankrike. Henrik IV, Richelieu og Mazarin. De første Stuarter i England. Cromwell. … | Historie | s. 98 NB | ||
Frankrike: Ludvig XIV, hoffet. Administratio nen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (det merkantile system). Hærvæsenet. Literatur og kunst. Ludvigs krige og koalitionene mot Frankrike. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrikes tilstand ved Ludvigs død. England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of Rights. Det parlamentariske styre i det 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament). Materiel fremgang. Kampen mellem England og … | Historie | s. 98 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. | Historiei planen: Soge | |||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.. | Historiei planen: Soge | |||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før … | Historiei planen: Samfunnsfag | 1980 s. 184 NB |
«Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike.» | Historiei planen: Samfunnsfag (7. klassetrinn) | s. 184 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 2 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Frankriges» 1831 s. 29
- «Frankriges, Spaniens og Italiens» 1834 s. 30
- «Englands, Frankriges, Spaniens og Italiens Kyster.» 1856 s. 25
- «stiftede et Rige i det nordlige Frankrige,» 1856 s. 26
Vis omtaler
- «Ved Frankerkongen Ludvig X1Vs Magling blev Fred sluttet til Lund,» s. 23
Vis omtaler
- «Fodt i Staden Pau i det sydlige Frankrige» 1852 s. 53
- «Født i Staden Pau i det fylige Frankrige» 1858 s. 53
Vis omtaler
Viser 6 av 37 omtaler.
- «og hjemsøgte Frankrigs, Englands, Skotlands og Irlands Kyster» 1872 s. 7
- «Da de vanslegtede Konger af Karl den stores Æt herskede over Frankrig, herjedes dette Land næsten aarligaars af de djerve Vikinger eller Normanner» 1872 s. 7 · 1874 s. 7
- «Frankrige» 1872 s. 13 · 1874 s. 13
- «Frankrigs, Englands, Skotlands og Irlands Kyster» 1874 s. 7 · 1877 s. 7
- «Han drog da til Frankrige, som beherskedes af den uduelige Karl den enfoldige;» 1877 s. 13
- «England og Frankrig.» 1877 s. 22
Vis omtaler
Viser 3 av 15 omtaler.
- «viking til England, Skotland, Irland og Frankrike, og i Austerveg til Landi um Østersjøen.» s. 18
- «I Frankrike fekk Gange-Rolv fraa Norig eit Jarledøme av den franske Kongen Karl (den toskutte) 912, med Hovudstaden Ruda (no Rouen, uttal: Ruang)s.» s. 18
- «Dei fleste Staderne var Heimefolket for veikt til aa verja seg, og verst var det i Franfrife Kongarne visite inkje onnor Raad enn aa betala» s. 18
Vis omtaler
Viser 6 av 45 omtaler.
- «I Frankrige kaldte man vikingerne normanner.» 1884 s. 8
- «Med de danske slog ofte nordmænd og svenske sig i følge og kom saaledes paa røvertog til Frankrige og England.» 1884 s. 8
- «Normannerne glemte snart sit sprog og blev som de andre franskmænd» 1884 s. 11
- «Frankrige» 1888 s. 8
- «at de foretrak at vende tilbage til Frankrige.» 1888 s. 11
- «Frankrige» 1888 s. 58
Vis omtaler
Viser 5 av 13 omtaler.
- «Irland og Frankrige;» 1888 s. 14 · 1891 s. 14
- «Frankrige» 1888 s. 14
- «Frankrige» 1888 s. 17
- «Den franske konge Karl den enfoldige fandt, at det var klogest at holde sig tilvens med Rolv og tilbød ham et stykke af sit land.» 1891 s. 17
- «Rolvs jarledøsmme hed Normandi, og han boede i Rouen (Ruang).» 1891 s. 17
Vis omtaler
Viser 6 av 19 omtaler.
- «Dei for i vesterviking til England, Skotland, Irland og Frankrike» 1890 s. 18
- «I Frankrike fekk Gange-Rolv fraa Norig eit jarledøme» 1890 s. 19
- «samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig» 1890 s. 132
- «Frankrik» 1906 s. 107
- «fleire aar i England og Frankrik» 1906 s. 169
- «i Frankrik» 1906 s. 20
Vis omtaler
- «Det var fra Frankrig» 1892 s. 12
- «der havde sit hjem i Frankrig» 1892 s. 14
- «Det var fra Frankrig, at disse strømninger i aands1 51 pn livet udgik» 1896 s. 12
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 40 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 40 omtaler.
- «Romerne kaldte Tyskland for Germinien, Frankrig for Gållien og England for Britinnien.» s. 17
- «som efter dem fik navnet Frankrig, vesigoterne i Spanien og angler og sakser (angelsakser) i Britannien, som siden fik navnet England.» s. 30
- «Karls store rige blev ikke af lang varighed. I 843 blev det delt i tre: Italien, Frankrig og Tysklandi» s. 31
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «Titt slo mange seg i hop – stundom ogso med svenskar og danskar. I Frankrike vart alle kalla normanner» 1896 s. 12
- «i Frankrike vart alle kalla normanner» 1896 s. 12
- «Daa gjorde Oskar 1 samlag med England og Frankrike (1855).» 1896 s. 80
- «I Frankrike vart all kalla normanner» 1900 s. 12
- «i Frankrike» 1900 s. 12
- «Frankrike» 1900 s. 68
Vis omtaler
Viser 3 av 50 omtaler.
- «Det endte med at de germanske franker gjorde sig til herrer i Gallien (som efter dem fik navnet Frankrig),» s. 68
- «forliget i Verdun (Verdång) 843 843 delte riget i tre: talien, Frankrig og Tysklande» s. 75
- «Rundt om i Frankrig byggede man borge for at være sikker for dem; men ikke engang kongerne kunde altid forsvare riget mod disse fiender» s. 77
Vis omtaler
Viser 3 av 6 omtaler.
- «I Frankrike vart alle kalla normanner, og der bad dei i kyrkjorne: «Aa, Gud, frels oss fraa normannerne!» s. 12
- «Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.» s. 70
- «Daa vart mange kongar rædde at denne aandsretningi skulde naa landi deira» s. 70
Vis omtaler
Viser 5 av 9 omtaler.
- «herja sidan i Frankrike» 1904 s. 13
- «Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel eller presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.» 1904 s. 72
- «Frankrike» 1904 s. 72 · 1910 s. 76
- «og herja sidan i Frankrike,» 1910 s. 21
- «og herja sidan i Frankrike,» 1910 s. 21
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «De seilte mange mil opover de store elvene i England og Frankrike, røvet og plyndret, brente bygder og byer.» s. 9
- «Nu blev det handelsbyene ved Atlanterhavet som blev de viktigste, byene i Holland, Frankrike og England.» s. 73
- «Men mest lærte han i Frankrike hvor eneveldet blev grunnlagt av store ministre,» s. 89
Vis omtaler
Viser 3 av 32 omtaler.