Undervisningsplan for middelskolen (1897)
Historie.
fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …
Historie.
fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …
Historie. › A. Fællesundervisningen.
Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa.
Historie. › A. Fællesundervisningen.
Historie. › A. Fællesundervisningen.
… indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i …
Historie. › A. Fællesundervisningen.
… i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømme t. 1789—1815. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og …
Historie. › A. Fællesundervisningen.
… Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. …
Historie. › A. Fællesundervisningen.
… forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden …
Historie. › A. Fællesundervisningen.
… paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien …
Historie.
… den tidligere del af den nyere tids historie, saa der kan vindes et sikkert grundlag for forstaaelsen af udviklingen fra og med den franske revolution.
III. Lokalforvaltningen.
III. Lokalforvaltningen.
Historie.
Frankrikes indre tilstand ved Ludvig XV’s død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling. Den lovgivende forsamling og konventet; gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets …
MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).
… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.
HISTORIE › MÅL › 1. Eneveldet (1661—1813).
… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Litt om Nord-Amerikas frihetskamp. (Washington, Franklin) . Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.
HISTORIE. › MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).
… — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
… dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).
3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.
II. Litteraturhistorie. › Pensum i økonomisk verdenshistorie: › Opptakten til det moderne samfunn
Den industrielle revolusjon i England. Den store franske revolusjon.
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn
… Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
… India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
… Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir …
Samfunnsfag › I. Nordens historie
C. Norsk utenrikspolitikk
Samfunnsfag › I. Nordens historie
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… Elevene skal 3a ha kjennskap til oppkomsten og utviklingen av nasjonalisme som politisk idé fra den franske revolusjon og fram til i dag 3b kunne …
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750
Kompetansemål › Historie
Kompetansemål › Historie
Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Historie
Kompetansemål › Historie
Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Historie
Den franske Revolutions. 320
Jesuiterordenens Ophævelse. Josef 2. Den franske Revolution.Se siden
Jesuiterordenens Ophævelse. Josef 2. Den franske Revolution.Se siden
Jesuiterordenens Ophævelse. Josef 2. Den franske Revolution.s. 121
Den franske Revolusjon (Statsomvæltning) begyndte 1789s. 158
Den franske revolusjon (riksumvelting) braut ut 1789.s. 70
Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.s. 70
Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap.s. 70
Den franske revolusjon (riksumvelting) braut ut 1789.s. 70
Bastillens ødelæggelses. 650
I 1789 braut den store franske revolutionen ut. Folket, som hadde vore hardt trælka, reiste seg og riste av seg alle lekkjor, baade prestevelde ogs. 176
I 1789 braut den store franske revolutionen ut.s. 176
I slutten av det 18de hundradaar (1790 til 1799) var det prentefridom i Norig og Danmark, og i den tidi fekk dei franske revolutionstankarne mykjes. 181
Den franske revolution (statsomveltning) brøt løs 1789.s. 113
Den franske revolusjon. Omkr. 1790s. 170
DEN FRANSKE REVOLUSJON. (De indre årsaker, den grunnlovgivende forsamling, krig med andre land, den nye forfatning omstyrtes, Nasjonalkonventet, Napoleon Bonaparte, Napoleon de franskes keiser og nye kriger med Europa, toget til Russland, befrielseskrigen, kongressen i Wien)s. 176—199
Den franske revolusjon. Omkr. 1790s. 165
Den franske revolusjonens. 267
Ouverture til revolusjonens. 67
Den franske revolusjon og Napoleonstidas. 16