Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, …

Man maa da nøie paase at oversættelsen gives i et godt norsk sprog.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

De kan da støtte seg til notater de har gjort.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I grunnskolen er det rimelig å ha en felles lærebok for historie og samfunnskunnskap som inneholder det nødvendige stoff for 4., 5. og 6. skoleår.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Bare det stoffet som kommer direkte inn under de kravene planen fører opp, skal være gjenstand for innprenting (standpunktprøver vil klargjøre dette bedre).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: …

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

MÅL

- å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn,

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

~~ Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

I. Munnleg bruk av språket

… kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne …

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gi elevane så godt rådvelde over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar

Kompetansemål › Kultur

- beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det dreier seg om å utvikle en etisk bevissthet om rettferdig fordeling og en forståelse av hvilke historiske prosesser og tenkemåter som ligger til grunn …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn

Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.