Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Læreren maa da sørge for — om nødvendig ved konferanse med faglærerne — at elevene er vel kjendt med de emner de skal skrive om.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

III. Rettleiing.

… rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og …

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Elevene vennes til å kritisere hverandres språkform og opptreden.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

LÆREMIDLER

Men den må ha systematiske øvinger for utvikling av retningssans og koordinasjon øye/hånd, øvinger med likheter/ulikheter 0.1.

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

B. Litterære hovedpunkter.

… fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men …

LÆRESTOFF

4. Skriftleg bruk av språket

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i …

B. TILVALSSTOFF

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og …

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

En må legge vekt på det som gjør framføringen uttrykksfull.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE › UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse samtale om egen og andres bruk av musikk og egen musikksmak gjenkjenne og beskrive lyder i dagliglivet

Læreplan i norsk › Skriftlige tekster

Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over seg selv som en del av samfunnet de lever i, hva som har formet dem …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i historie og filosofi 2 basert på kompetansen eleven har vist ved å formidle innsikt i ulike emner, sammenhenger og problemstillinger …