Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold …

IV. Literaturhistorie.

Fra dette utgangspunkt føres da tanken naturlig ind paa behandlingen av hovedspørsmaalet.

MÅL.

Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

Praktisk vil det derfor være at stoffet tål denne lesning tas fra særskilte hefter eller bøker, som elevene ikke tar med hjem.

11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

IV. Arbeidsplan.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

VURDERING

Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane vil sjølv finne fram til det etter kvart som dei blir flinkare til å lese.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram pi 1 5 finne fram i, forstå og utnytte …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget › Utforskaren

- finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• trekke bokstavlyder sammen til ord under lesing og skriving

Læreplan i historie og filosofi › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i historie og filosofi innebærer å bruke forskjellige lesestrategier til å bli kjent med sentrale historiske og filosofiske spørsmål og å vurdere …