Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Likedan må elevene få høve til å skrive en fritt valgt intervjustil i løpet av skoleåret.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka.

LÆREMIDLER

Under selve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vannrette linjer og flere linjeavstander være til hjelp, og fra tid til annen også innleggsark med høyreskrå og loddrette …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Metoden kan gjere elevane usikre og føre til gissing.

ARBEIDSMÅTAR

Ein skifter mellom rørsler med heile armen, håndledds og fingerrørsler, og gjer øvingane med og utan skrivereiskap.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først — i midten — sist, kort — lang, …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… for allmenne fag 30 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

MEDIUM OG EDB

- sjå korleis tekstar og bilete vert brukte til å informere og påverke, korleis datateknologi vert brukt til å forme ut, lagre og formidle tekst …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Grunnleggende lese- og skriveopplæring er det første hovedemnet og basis for de andre.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de …

INNLEIING

Elevane skal og utfordrast til å tenkje over og forklare resultatet av ulike observasjonar og innsamlingsarbeid, og dei skal få høve til meir lesing og …

LÆREPLAN I NORSK › Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › 10. årstrinn

… Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen i …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne, bruke og kritisk vurdere ulike kilder av ulik art og opphav, også originaltekster

Om faget › Kjerneelementer › Undring og utforsking

Elevene skal innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder for å ta opp forhold i samfunnet og i egne liv.

Læreplan i historie og filosofi › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i historie og filosofi innebærer å bruke varierte skrivestrategier

Å kunne skrive innebærer også å utforme faglige problemstillinger og drøfte dem ved å bruke ulike typer historisk og filosofisk materiale på en kritisk måte …