Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I 3dje og 4de klasse vil det være passende at man skriver en stil regelmæssig hver anden uke, og at man desuten hvert halvaar skriver …

… »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

MÅL

Barna må ikke få lov til å pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig på sin egen dialekt.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Læreren rettleier om innledning og avslutning, avsnittinndeling og overganger, om setningsbygning og ordvalg.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig.

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, radio-, film og fjernsynsprogrammer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

… som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Før den eigentlege leseundervisninga tek til, er det viktig å sikre seg at sentrale omgrep som først - i midten - sist, kort - lang, …

ARBEIDSMÅTAR

På alle emneområde vil det vere stoff som på ein eller annan måte kan førast vidare ved aktivitetar som teikning, måling, klipping eller applikasjon.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

5. VURDERING

For at vurderingen ikke skal virke hindrende for de mål elev/lærer har satt for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en …

C. Arbeidsteknikk .

… 2. En/ to frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Kapittel 1: Generell informasjon

Å lære å skrive er ein komplisert prosess der det ikkje utan vidare er éin veg frå middel til mål.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har ved avslutningen av opplæringen etter historie og filosofi 2.