Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig.

II. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året. En gir oppgåver …

11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et …

LÆRESTOFF

Det er viktig at elevene får mye øving i å bruke geografiske hjelpemidler.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det gir også gode rnuligheter for trening i notatteknikk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- studielesing : Større krav til lesefart under skumlesing (oversikts- og lokaliseringslesing) .

VURDERING

Som grunnlag for meldingar til heimen om kor langt eleven er kommen, og for råd om vidare skolegang må ein gje heilskapsprøver som tek omsyn …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Dei friare og meir varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevane om sjølvstende og gode arbeidsvanar.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Alle elever skal arbeide med kjernestoffet og gis mulighet til å velge tilvalgsstoff.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomgående tema.

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i …

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere egen muntlige utvikling