Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skal litteraturlæsningen bringe det rette udbytte, maa der kræves hjemmearbeide af eleverne.

Der vil altid være nogen forskjel i opfatningen av hvor meget man kan række at læse kursorisk.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, so han kann fortel ja klårt, livfullt og fengslande.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

ARBEIDSMÅTER

Mulighetene for slik koordinering er størst på barnetrinnet.

LÆREMIDLER

I størst mulig utstrekning bør fortellingen og samtalen være knyttet til visuelle hjelpemidler, den originale gjenstand, modeller, tegninger, bilder eller film.

EVALUERING

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (komponent I og II). Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og …

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På dei lågaste klassestega bør bl. a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk vere nært knytte til kvarandre.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper.

VURDERING

I norsk er det særleg viktig at vurderinga er rådgjevande.

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig dei …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

7.-9. KLASSE

… ta sikte på å utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den muntlige uttrykksevnen blir utvidet og utviklet ved at elevene setter ord på tanker, meninger og følelser.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og seiv lage og fremføre …

Vurderingsordning › Eksamen for elever

… 1: Eleven kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Samfunnsøkonomi 2: Eleven kan trekkes ut …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder