Ferdigheter og arbeidsmåter emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidt ordpensum for kvart skuleår.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og …

… på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I løpet av det siste året bør elevene 5 —6 ganger få skrive noen lengre oppgaver i 3 —4 skoletimer, eller de får et oppgavesett …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere med klassetrinn og emnets art.

I. Muntlige bruk av språket

… øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Planen gir anledning til nokså fritt valg av delemner.

2. MÅL

… Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

Kapittel 3: Vurdering

Resultatet av prosjekt-og gruppearbeid, framføring av foredrag og eventuelle skriftlige prøver skal inngå i standpunktvurderingen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper …

Læreplan i norsk › Formål

De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Men den må også gjøre tydelig de konflikter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt