Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser. Kl. IV. Læsning; Foredrag af Digte. Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte …

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først …

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

I de klassene må hvert barn ha ordliste og få oplæring i å bruke den..

II. Minstekrav. 2

… 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I alt leverer elevene ca. 12 skriftlige arbeider.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i leseheftene og i klassebiblioteket.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Han må prøve å få elevene til å forstå verdien av god fritidslesning.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig.

ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

LÆREMIDDEL

7. Vanskegradert stoff til utfyllande lesing, oppslagsbøker og leksika.

ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

Del 3 a › 5. VURDERING

… i del 1 av Læreplan for den videregående skole. Elevene får standpunktkarakter for hvert årskurs. Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre …

Mål

Dessutan skal dei faglege rammene og dei metodiske tilvisingane på delemnenivå samsvare med prinsippet om tilpassa opplæring.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane bør få lære korleis dei på ein konstruktiv måte kan dra nytte av media, for mellom anna å skaffe seg informasjon.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

… læringssituasjoner i forhold til fagets målsetting Hovedmomenter Elever og lærer skal sammen utarbeide hovedmomenter som er relevante for det arbeidet de velger å arbeide med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Ta vare på eigne tekstar for å kunne dokumentere og vurdere si eiga skriftspråksutvikling, og bruke logg til refleksjon og

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram Privatistane skal opp til ein munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Dei generelle …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet