Fagstoff emne

Historie.

III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. …

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle …

FЕANSK › Pensum

… velje slike arbeid som vilkåra ligg til rette for. Lokalhistoriske emne høver framifrå til særarbeid. Med tanke på slike arbeid bør derfor kvar skole kartleggje …

I OG PÅ HAVET

Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten, og Norges stilling som sjøfartsnasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov …

I. Kommunikasjon - forståing og teori

- omgrepet tospråklegheit og korleis dette verkar på kommunikasjonen

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og teknologiens og livsmåtenes på den annen side.

SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de å tilegne seg de språklige byggesteinene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

4.-6. klasse

… litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak). Sanger. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og fram til 1800-tallet 1b kjenne utviklingen av sentrale politiske ideologier på 1800-og 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturar i skriftlige og muntlige framstillinger forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige emner

Kompetansemål › Arbeids- og næringsliv

- definere omgrepa levestandard og livskvalitet, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre …

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Norsk omfatter de likestilte skriftspråkene bokmål og nynorsk.