Litteratur emne

Af Literaturhistorie meddeles en almindelig Oversigt over Literaturens Udvikling (svarende til Nygaards «Udvalg« Pag.

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider).

Kjendskab til vore vigtigste forfattere gjennem en passende læsebog.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

I. Literaturlæsning.

Av disse fire grupper bør to være repræsentert mere omfattende i det eksamenspensum som lægges op.

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

IV. Literaturhistorie.

Av oldnorsk: Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 sider i utvalget).

MÅL.

Lesebokstykki bør ein då utfylla på den måten at lærar eller elevar les upp sume bolkar, som ikkje står i leseboki, av vedkomande diktarverk, når dette kann lata seg gjera.

MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

MÅL.

I dei tri siste skuleåri kann læraren ogso lata borni etter tur lesa or andre bøker enn leseboki, gjerne etter fritt val.

MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker. Stille lesning og høitlesning. Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver. Somme dikt blir lært utenat.

MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning

For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre. Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane skal få ein nokolunde rik kjennskap til kulturlivet åt folket vårt, slik det kjem til syne i litteraturen i eldre og nyare tid.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

VURDERING

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

EMNEPLAN

Men dessutan skal dei få eit inntrykk av islandsk litteratur med hovudvekt på moderne tid.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

LITTERATUR

Arbeid med nynorsklitteratur og litteraturhistorie: Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

… for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En viktig side ved arbeidet med litteratur er å gi elevene innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike deler av verden. Her får …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet. Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… arbeidet frå modul 1) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Et vidt spekter av tekster i forskjellige medier skal være utgangspunkt for arbeid i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn