Litteratur

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen avpasset for alderstrinet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

V. Soge › III. Rettleiing.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på saratidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjennskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a. emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en om bestemte emner nær skolen eller lenger borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, havna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

2. Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.