Litteratur

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… noe svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av …

I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan komme hele klassen til gode at elevene velger forskjellig litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Men rim og regler, barnesanger og eventyr vil også høve godt til framføring.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

… elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger. De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur. Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk. Fortellinger, noveller og eventyr bør

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

103 få bred plass, men elevene må også få lese hele bøker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn).

232 Poesi, prosa, Musikk. Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran. De store verdenshav 5 strømforhold, temperatur, dybdeforhold, flo- fjære.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære …

Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

På dette klassetrinn bør en i tilknytning til de tekster som leses, foreta enkle stilstudier og gjennomgå kjennetegn for lyrikk og prosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.