Litteraturhistorisk kontekstualisering emne

Derunder meddeles Verbal- og Realoplysninger og, paa det høiere Trin, det nødvendige af Rhetorik, Versemaal og Literaturhistorie.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie. Biografiske oplysninger om de ] forfattere, som læses.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

I lste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning og navnlig søge at sætte det i forbindelse med forfatterens eiendommelighed og stilling i litteraturen, maaske ogsaa nævne de forhold, hvorunder digtet er fremkommet.

III. Det mundtlige foredrag.

Literaturhistorie. Væsentlig biografiske oplysninger om de forfattere som læses i klassen.

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… og sprog, undertiden endog sprunget frem av en bestemt historisk situation eller spillende hen paa bestemte historiske forhold, som tilfældet f. eks. er med meget av Wergelands digtning. De er i én forstand historiske dokumenter. En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

I forbindelse med læsningen gives der elevene for alderen passende literaturhistoriske oplysninger, for de mere fremtrædende forfattere mere indgaaende, og til slutning gives en kort oversigt.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie. For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Litteraturhistoriske og kulturhistoriske merknader må først og fremst knytast til dei tekstane elevane gjennomgår.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

2. MÅL

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig, til selve litteraturlesningen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

LITTERATUR

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og vise bakgrunn, føresetnader o.a. for dei ulike litterære tekstane.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbindelse med tekster og forfatterskap en arbeider med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som informasjonskjelde Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Sjå litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje litteratur og forfattarar inn på ei tidslinje liknande

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje forfattarar dei arbeider med, inn på ei tidslinje.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og i tilknyting til tekstar dei les

Formål

Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikter.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.