Litteraturhistorie emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie. Biografiske oplysninger om de ] forfattere, som læses.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

I lste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… og sprog, undertiden endog sprunget frem av en bestemt historisk situation eller spillende hen paa bestemte historiske forhold, som tilfældet f. eks. er med meget av Wergelands digtning. De er i én forstand historiske dokumenter. En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

III. Det mundtlige foredrag.

Literaturhistorie. Væsentlig biografiske oplysninger om de forfattere som læses i klassen.

III. Det mundtlige foredrag.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

Bedst sker dette ved lærerens mundtlige fortælling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrækning som elever i den alder kan tilegne sig.

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

I forbindelse med læsningen gives der elevene for alderen passende literaturhistoriske oplysninger, for de mere fremtrædende forfattere mere indgaaende, og til slutning gives en kort oversigt.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Ein les 50 sider statarisk og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum. Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst. Litteraturhistoria vert lesen i samanheng. Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Litteraturhistoriske opplysningar gjev ein når læraren finn det naturleg, eller når elevane viser spesiell interesse.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tida, det landet, det emnet cl. som er bakgrunn for diktverket.

2. MÅL

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbindelse med tekster og forfatterskap en arbeider med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… arbeidet frå modul 1) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne …

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid.

INNLEIING

Stoffutvalet bør byggjast opp med progresjon frå dei små forteljingane til dei store, der ein etter kvart inkluderer historia om litteraturen sjølv.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

LÆREPLAN I NORSK

Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikten Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.