Litteraturhistorie

2. MÅL

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og littera- tur og til verk frå verdslitteraturen

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein knyte til sjølve litteraturlesinga.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og hjelpebøker for opplæringa i språkleg kommunikasjon eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriftprosjektør (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar og utstyr til å kopiere tekstar og bilete ei høveleg litteraturhistorie

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

2. MÅL

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Den litterære delen omfattar lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing innføring i elementær litteraturteori innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

2. MÅL

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig, til selve litteraturlesningen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret.) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng,

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave knytt til litteratur eller litteraturhistorie

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæring i språkkunnskap og littera turhistorie, både i elevbiblioteket og klassebiblioteket

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i norsk litteraturhistorie.

B. TILVALSSTOFF

- film og teater dramatisk framføring —oppgåve knytt til litteratur eller litteraturhistorie

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og …

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave knytt til litteratur eller litteraturhistorie

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket

slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.