Norrøn litteratur og folkediktning emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | ning og Skaldedigtningen (Nygaards «Udvalg« Pag. 3), Sagaen (Pag. 5—7 og Pag. 9) samt til Kongespeilet og den yngre Edda. | Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsk | s. 40 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg. | Norsk | 1903 s. 19 NB |
Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Oldnorsk, landsmaal ete. I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende. | Norsk | 1903 s. 19 NB | ||
Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af den ældre Edda). | Norsk | 1903 s. 10 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Av oldnorsk: Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 sider i utvalget). | Norsk | s. 64 NB |
III. Det mundtlige foredrag. Oldnorsk. I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil svarende. | Norsk | s. 72 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske litteratur som reallinjens. | Norsk | s. 3 NB |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.» | Norsk | s. 16 NB |
1. Taleøvinger. Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen. | Norsk | s. 12 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv. | Norsk | 1965 s. 50 NB |
| Alle 21 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge. | Norsk | 1959 s. 34 NB |
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære. | Norsk | 1959 s. 25 NB | ||
IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk. | Norsk | 1959 s. 34 NB | ||
| Alle 38 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR —- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller. | Norsk | s. 86 NB |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing. | Norsk | 1974 s. 217 NB |
II. Lesing. a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, konge- soger, lover o.l.) B. | Norsk | 1974 s. 211 NB | ||
II. Lesing. Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge. | Norsk | 1974 s. 211 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. | Norsk | |
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. | Norsk | 1992 s. 183 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. | NorskSpråkkunnskap 2. årssteget, detaljert emneliste · Emneliste for 2. årssteget: | s. 23 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR › 4.-6. klasse Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak). | Norsk | 1986 s. 119 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. | Norsk4.-6. klasse | 1991 s. 138 NB |
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. | Norsk | s. 17 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lese og skrive Arbeide med eventyr innsamla av Asbjørnsen og Moe, nokre segner, eventuelt eventyr og segner med lokal tilknyting, mellom anna samiske segner av til dømes Just Quigstad -lese noveller av forfattarar som til dømes Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Tarjei Vesaas og eit utval tekstar med vekt på spenning og fantasi, der svenske, danske og omsette tekstar, mellom anna samiske, skal vere … | Norsk | s. 125 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur - finne nokre ordtak i sitt eige nærmiljø, granske lokale stadnamn og snakke om kva dei tyder | Norsk | s. 120 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK | Norsk | s. 119 NB | ||
| Alle 13 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Språk og kultur - vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land | NorskEtter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram | |
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning | NorskKompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram | 2013 Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster | Norsk | s. 44 NB | ||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid | NorskKompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram | |
| Alle 5 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 2 sitater
- R94 – samiske planer 4 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- L97 – språklige minoriteter 3 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 20 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK20 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R76 – samiske planer 2 sitater