Litteratur

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… 5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg …

NORSK › II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

NORSK

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Ein les 50 sider statarisk og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum. Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst. Litteraturhistoria vert lesen i samanheng. Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… språkhistorie. 5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i …

NORSK

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

NORSK

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng. Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

NORSK › Klasse III

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum. Elevforedrag som i klasse II. Litteraturhistorie blir gjennomgått i sammenheng.

NORSK

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane skal få ein nokolunde rik kjennskap til kulturlivet åt folket vårt, slik det kjem til syne i litteraturen i eldre og nyare tid.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… litteraturhistorie og i norsk språkhistorie. 5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i …

NORSK

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

NORSK › Klasse III

Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Ein les her eit utval av folkeviser. Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på. Repetisjon av heile pensumet (80 sider). Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

NORSK › Klasse II

Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer. Ved utgangen …

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing av dansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko meir vekt på jamføringa med norsk.

Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

NORSK

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

I. Litteraturpensum.

Pensum skal vera samansett av 5 heile diktverk eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag 50 sider novellistisk stoff og om lag 50 sider essayistisk eller sjølv-biografisk litteratur.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Ein les her eit utval av folkeviser. Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på. Repetisjon av heile pensumet (80 sider). Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

IV. Gamalnorsk.

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør til vederlag fyllast ut med lesing av tekster i omsetjing frå ymse område av bokheimen.

NORSK

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Ein held fram med lesing av same slag som i 1. klassen, men alt før jul bør ein koma i gang med meir systematisk lesing av litteraturen og ta opp større og tyngre verk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum. Høveleg lesnad til innføring i folkeminnekunnskap er: R. Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. d. Det mytiske tenkesett. Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger (av dei om lag 40 sider or Heimskringla), 35 sider av islandske ættesoger, 20 sider av Snorre-Edda, 20 sider av Kongespegelen.

NORSK

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og mytologisk litteratur).

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. d. Det mytiske tenkesett.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva godt å ta med sentrale verk i den nyare og nyaste litteraturen som er komne i skoleutgåver.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.