Litteraturhistorisk periodeoversikt emne

Af Literaturhistorie meddeles en almindelig Oversigt over Literaturens Udvikling (svarende til Nygaards «Udvalg« Pag.

I Literaturhistorie kræves foruden en Oversigt over de forskjellige Perioder og deres Eiendommeligheder nøiere Kjendskab til fremragende Repræsentanter for enkelte Literaturgrene, som Historien, Romanen, Dramet, Lyriken, hvilke Discipelen har lært kjende under sin Læsning.

Norsk.

7 norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maade skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder og udvikling. De skriftlige opgaver kan affattes saavel paa landsmaalet som paa det almindelige …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

III. Det mundtlige foredrag.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

Samlende oversikt gis til slutt i et lite litteraturhistorisk omriss.

Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster, tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med norsk språk- og litteraturhistorie frå 1850 til i dag, og ordne kunnskapen sin om sentrale norske forfattarar i perioden. Fordjupe seg i nokre forfattarar, kva dei var opptekne av, og korleis dei skreiv.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

LÆREPLAN I NORSK

Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikten Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag