Litteratur

EMNEPLAN

Men dessutan skal dei få eit inntrykk av islandsk litteratur med hovudvekt på moderne tid.✓

- lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.✓

En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Et utvalg dikt

Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19. og 20. årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet for verk.)

Da-no felleslitteratur En Holberg-komedie

EMNEPLAN

Ein må sjå til at dei får lese rikeleg med tekstar der dei ikkje minst kan møte islandske erstatningar for dei internasjonale kulturorda.

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

B. Litterære hovedpunkter.

… tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» …

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sammen ca. 100 s. (gjerne også fra andre epoker enn 20. årh.) (

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regne her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

B. Litterære hovedpunkter.

og 20» årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser

HJELPEMIDDEL

b) Eit større utval tekstar henta frå norrøn litteratur utan anna tilrettelegging enn normalisering av rettskrivinga. Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster …

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

EMNEPLAN

a) Øvingar til innlæring av formverket b) Omsetjing av ukjende islandske tekstar til bokmål eller nynorsk.

20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

I. Muntlige bruk av språket

… i klassen eller individuell tilvalgslesning. Stoffet under b kan også hentes fra lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks» : dokumentar lit tera tur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

Tekstutvalet bør opne med lette lesetekstar med konkret innhald, gjerne henta frå kvardagslivet eller folkeleg forteljetradisjon.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.✓

II. Lesing.

a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, konge- soger, lover o.l.) B.

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

II. Lesing.

Snorres Edda, Heimskringla og utdraget av ei islandsk ættesoge vil danne ein kjerne i den intensive lesnaden.

Noen strofer fra et Edda-kvad

Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff)

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Litteraturhistoriske og kulturhistoriske merknader må først og fremst knytast til dei tekstane elevane gjennomgår.✓

Tolking av litterær tekst

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

GENERELL INFORMASJON

… esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler» «ivinf i kritisk bruk av bøker, aviser cg andre massemedia som informasjonskilder.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

- lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse.

1-2 folkeviser