Litteratur

Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff)

(Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestemt litterær epoke eller genre.)

En roman (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, ca. 75 s.) Et utvalg dikt (ca. 5-10

EMNEPLAN

Tekstane må vere valde slik at dei gir ei progressiv innføring i ordfanget.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

EMNEPLAN

226 3.2 3.3 Etter ei slik innføring i sjølve språket skal dei lese eit utval tekstar, både sakprosa og dikting. Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

EMNEPLAN

210 Visse verk står likevel så sentralt at alle elevar bør få noko meir kjennskap til dei. Utrag frå desse verka må danne ein fast kjerne i det fagstoff som blir lese intensivt (som "fordjupingsstoff").

B. Litterære hovedpunkter.

… mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer …

En (eller flere) roman(er) (gjerne også fra en annen epoke enn 20. årh.)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet.

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

Midd.alder og folkediktning: Ett prosaverk (f.eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Et utvalg dikt (ca. 10-15 s.)

I. Muntlige bruk av språket

a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

II. Lesing.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

19. århundre 2 større verk

EMNEPLAN

b) Lesing av eit utval tekstar på 70-80 sider. Tekstane kan hentast frå islandsk litteratur, prosa og poesi, og sakprosa. Om lag 1/3 skal vere sakprosa.

(Noe av stoffet kan gjerne tas fra andre epoker enn 20. årh.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

EMNEPLAN

Her kjem det på tale å velje tekstar frå aviser, tidsskrift, lære- eller fagbøker.

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

- lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

ARBEIDSMÅTAR

Men tida tillet ikkje at ein gjer kultur- og litteraturhistorie til eigne disiplinar. Dette stoffet må bli knytt til arbeidet med teksten.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Ein del islandsk litteratur i omsetjing bør det og vere. Det gjeld både den eldre sagalitteraturen og nyare islandsk poesi og prosa.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng

Litteraturlesningen i 2. årskurs har to hovedfunksjoner. Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng. Stoffet skal i hovedsak tas fra

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning. Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur.

EMNEPLAN

Elevane skal no møte tekstar som er henta rett frå den norrøne litteraturen utan større tilrettelegging for skulebruk, bortsett frå ei normalisering av skrivemåten.

B. Litterære hovedpunkter.

eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

B. Litterære hovedpunkter.

… hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt